Hvilken engerikilder tror du er de viktigste om 100 år?

Energikilder


Vi er i år 2012, og vi har funnet ut masse forskjeligge engerikilder så vi kan bruke. Noen er fornybar mens andre ikke er fornybar. Men verken fornybar eller ikke, men alle engerikilder forurense.

Kommer vi til å finne en engerikilde som ikke foruense?


En dag i fremtiden tror jeg at vi finner en energikilde som ikke forunese. Og at den energikilden kommer til å være fornybar og "samle" opp mye strøm. Jeg tror hele verden kommer til å bruke en helt annen fornybar energikilde om 100 år.

Hvilken engerikilde tror du blir viktigts om 100 år?


Hvilken engerikilde tror DU blir viktigst om 100 år? Det finnes mangen forskjeligge valg å velge om hvilken engerikilde som kommer til å være viktigts om 100år. Men Jeg tror at sol engeri kommer til å være viktigs om 100 år. Fordi vi har fått global oppvarming på jorda. Og da blir jorda varmere for vært år, og solen kommer nærmere jorden. Da kommer det til å være masse sol lys på hele planten vår. Og da er det stor mulighet for mennenskene om 100 år å bruke sol energien som energikilde. Så jeg tror at sol energi kommer til å være viktigts om 100 år, viss vi ikke har funnet en annen energikilde.

Vi lager hudkrem asap!

Hensikt med forsøket:
Hensiktet med forsøket var å lage en hjemmelaget hudkrem.





Utstyr:
Gassbrenner
Fyrstikker
Tempraturmåler
Begerglass
Glassrører
Beger stativ

20g flytende parafin

2,5g parafinvoks

2,5g oktadekanol

5g stearinsyre 

2,5g trietanolamin

5g glyserol

En knivspiss benzosyre

45 ml vann

 

 Fremgangsmåte:

Her begynner vi med forsøket.

Først så tok fant vi frem en begerglass der vi blandet flytene parafin med parafinvoks, oktadekanol, stearinsyre, trietanolamin, glyserol, benzosyre. Så fant vi frem en begerglass til der fulte vi den ut med vann.

Så fulte vi vann i et stort begerglass, å la begerglasse oppå begerstativet. Og tente på gassbrenneren. Vi ventet til vanne i det store begerglasset ble varmt, så la vi begerglass nummer 1 oppi det store begerglasset. Vi lot begerglasse være oppi der helt til det ble 70´c. Etterpå så rørte vi det. Det samme gjorde vi det med vannet. Så helte vi vannflaten oppi oljeflaten. (Det er feil, du skal helle Oljeflate oppi vannflaten.) Så rørte vi  oljeflaten å vannflaten til det ble rom tempretur. Da skulle det bli til hudkrem, men siden Adrian helte vannflaten oppi oljeflaten så ble det ikke hudkrem. Så førsket ble misslykket...


Jeg var på gruppe med Adrian Hima, Andreas Carlos og Joachim Halleland.

 

Her ser vi at vi har misslykket.

Oppgave ifra kapittel 3 - ERNÆRING OG HELSE

1. Hva heter den enheten vi måler energi i?

Enheten vi måler energi i kalles joule og kilo joule.

3. Hvordan blir innholdet av glukose i blodet regulert?

- Innholdet av glukose i blodet våres blir regulert av glukosemengden i blodet. Bukspyttkjertelen måler glukosekonsentrasjonen i blodet. Er det høyt, skiller de  insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen ut insulin. Som går ut i blodet. Insulin gjør at leveren og muskelcellene tar opp glukose og lager glykogen. Resultatet er at hormonet glukagon. Det fører til at glykogen blir brutt ned i glukose, og i glukosemengden i blodet øker igjen

Forbrenning

Forbrenning

Hensikt med forsøket:

Hensikt med dette forsøket var å finne ut hvilken stoffer pusten våres inneholder.

Lærens teori:
Når kalkvannet reagerer med CO₂  da blir blakket hvit.

Utstyr:
Kalkvann
Begerglass
sugerør

Utpust (ifra menneske pust)

Fremgangsmåte:

1.              Finne fram utstyret

2.              Helle litt kalkvann oppi begerglasset

3.              Ta den ene enden av sugerøret oppi glasset, så blåse ut luft gjennom sugerøret

4.              Observere hva som skjer

 Konklusjon:

Celleåndingen reager glukose og andre molekyler med oksygen og blir spaltet til karbondioksid og vann, samtidig som det blir frigitt energi.

Resultat:

Kalkvannet ble da hvit når vi blåste vann nedi det. Så lærerens teori var rett.

Spytt spalter stivelse

Spytt spalter stivelse

I dette forsøket skulle vi bevise at spytt spalter stivelse.

Hensikt:
hensikt med forsøket var å se hva som skjedde når du skrev inn noe med spytt på stivelseløsning så jod oppå det.

Utstyr:
Jod

Stivelseløsning

Spytt

Qtips

Filtrerpapir

1.    Dyppe filtrerpapiret i stivelseløsning og la den legg den flatt på bordet.

2.    Fukte en qtips med spytt.

3.    Klemme alle luftboblene vekk ifra filtrerpapiret som ligger på bordet.

4.   Tegne et tegn med qtipsen på filtrerpapiret.

5. . Helle fortynnet jordløsning på filtrerpapiret.

6.   Observere.

Konklusjon:
I konklusjonen så ødela spyttet stivelsen.

Resultat:

Vi brenner sukker

Hensikt med forsøket:

Finne ut hvilke grunnstoff glykose et næringsstoff består av.

Utstyr:

Sukker

Vernebriller
Gassbrenner
Fyrstikker
Reagensglass
Reagensglass klype

Fremgangsmåte:

1.              Først finner vi frem utstyret, så tente vi på gassbrenneren

2.              Vi tok 1 spiseskje med sukker oppi reagensrøret

3.              Holdt det over gassbrenneren, og observerte

Resultat:

Først ble det litt gult. Så kom det damp og sukkeret begynte å svi seg. Til slutt ble det helt stivt og luktet  brent marshmellow.

Her tenner vi på gassbrenneren

Her har vi funnet fram reagensglass
med sukker i

Vi holder reagensglasset med sukker i
over gassbrenneren i par sekunder

Her er resultatet

Vi påviser protein

 

Hensikt med forsøket:

Å finne ut et par forskjellige produkter som har proteiner i seg

Utsyr:
Vann
Vernebriller
Stativ
Rørepinner
Matvarer
Reagensrør
NaOH- og CuSO4—løsning

Fremgangsmåte:

1.             Vi helte 1ml eggehviteløsning i ett reagensrør og 1ml vann i et annet

2.              Tilsett 1 ml NaOH-løsning og 3-4 dråper CuSO4-løsning i hvert av reagensrørene rist forsiktig og observer.

3.               Vi moste brød, skinke, tomat, ost og sild også helte det oppi hver sitt reagensrør med litt vann og tilsett 1 ml NaOH-løsning og 3-4 dråper CuSO4-

løsning i hvert av reagensrørene, rist forsiktig og observer.

Resultat:
Det som ble lilla har proteiner i seg. Å det var eggehvite, skinke og sild, og brød.